Krøniken om Ylva Alm

Sytten år gamle Ylva Alm lever en beskyttet tilværelse på storgården Bjergvin i Telemark. Hun møter den hemmelighetsfulle Aksel Tveter og kjenner en umiddelbar tiltrekning mot ham. Lite aner hun at også hendelser i fortiden binder dem sammen … "– Jeg vet hvor du kommer fra, lille frøken Alm: Nedre Telemarks mest velhavende familie, ikke sant? Og de kommer snart til å stifte bekjentskap med meg, men det er opp til deg på hvilken måte det skal bli. "

Ylva forlater gården og menneskene som betyr så mye for henne. Men den beskyttede oppveksten har ikke forberedt henne på det hun møter. Aksel orker ikke tanken på at Ylva skal gifte seg med en annen. Han vil langt bort – i krigen ... "Ylva hutret idet hun stakk foten prøvende ned i vannet. Da hun hadde vasset uti til knes, var hun i ferd med å ombestemme seg, men hun bet tennene sammen og vasset uti til livet. Langsomt vente kroppen seg til kulden, og snart stod hun med vann til brystet."

Ylva er overbevist om at når lovens voktere får vite hvem hun er, og hva som skjedde på Slogum gård, vil alt løse seg. Men fogdens ord i rettssalen knuser alt håp ... Silje sliter med at ekteskapet ikke blir helt som hun hadde trodd. Hva med nærheten – det gode samholdet? "Skaren holdt her, så det var lettere å gå. Hun visste ikke hvor lenge hun hadde vandret da hun passerte et frossent elveleie. Hvor var hun egentlig på vei? Sydover, trodde hun, uten at det spilte noen rolle.!

Ylva vet at et ekteskap med Johannes vil sikre fremtiden hennes, men er det egentlig det hun vil? Og til Nyruud kommer det uventet besøk ... " - Hjertet ditt - som det slår, sa Johannes og lot hånden varsomt omslutte brystet hennes. Hun svarte ikke, men strevde med å holde pusten under kontroll. Hadde Johannes vært sammen med en annen pike på denne måten før? Aksel hadde nok det, det var hun sikker på."

Å bryte en forlovelse er uhørt. Likevel er såret Ylva vet hun vil påføre Johannes det verste. Nikolas ansetter en amme til datteren. Men Silje stoler ikke på den unge kvinnen ... "Hun svelget og rensket den såre halsen. – Om Godtfred Trondvold virkelig mener jeg er skyldig, ropte hun utover folkemengden, – så får han være kar nok til selv å svinge øksen! Det ble brått helt stille."

Ylva tenker stadig på Aksel, enda hun vet at det aldri kan blir noe mellom dem. Men så skjer det noe som får henne til å glemme alt. "– Det skulle ha tatt seg ut om kvinner gikk rundt og følte begjær og lyster, hva? Kvinner som går rundt med slike tanker, er forført av djevelen, og de ender opp som bortviste tøser eller endatil prostituerte ... Han la hånden over ett av brystene hennes. – Vekker dette lyst i deg? Han kløp til. – Eller dette? Er det slikt du går og tenker på i smug?"

Forholdet mellom Mina og Patrick blir stadig sterkere. Mina hadde aldri trodd at det gikk an å bli så lykkelig. "Mina lot hånden gli over den sterke, brede ryggen til Patrick og presset seg mot ham. – Mina, hvisket han anstrengt og skjøv henne litt fra seg. De ble stående slik og betrakte hverandre, kropp mot kropp. – Du gjør meg galen. – Nei, det er du som får meg til å miste forstanden, Patrick, hvisket hun med tykk stemme. – Jeg… jeg vil ha deg."

Ylva skal bo hos familien Mellum i Elverum for å bli bedre kjent med sønnen i huset, Tormod. Men hvorfor er søsteren hans, Klara, så fiendtlig innstilt til Ylva? Johannes dukker overraskende opp for å støtte Lise i en vanskelig tid. Men gleden over at han er tilbake, forsvinner da hun oppdager at han har med seg den danske piken … "– Min nære familie og mine venner kaller meg Klara. Den unge kvinnen satte de kalde, blå øynene i henne."

Aksel kan ikke få Ylva ut av tankene, selv om alt håp nå burde være ute. Har hun virkelig reist uten å svare på brevet? "Silje kjente alt blodet forsvinne ned i føttene der hun sto som naglet til det tykke gulvteppet. Det føltes som om noen nettopp hadde slått henne i brystet med en enorm knyttneve. Det gjorde det umulig å puste, umulig å tenke. Hjertet dunket med så tunge, langsomme slag at hun var sikker på at det var i ferd med å stanse."

Ylva får nyss om at Aksel er på vei til Akershus festning for å søke arbeid der, og drar etter ham. Men underveis støter hun på mange farer. «I det samme ble hun var en grå skygge som beveget seg mellom stammene et stykke inn i skogen til høyre. Tenjar steilet og satte så av gårde i motsatt retning med en slik fart at Ylva ble kastet ut av salen. Men hun slapp ikke taket i tøylene og ble slept etter hesten som for av sted.»

Ylva tror ikke på ryktene om at en spøkelseshund holder til under slottet, men da hun en kveld velger å ta snarveien gjennom Mørkegangen, begynner hun å lure på om det kan være noe i ryktene likevel … "Der hørte hun skrittene igjen, og denne gangen var de nærmere. Noen fulgte etter henne! Ylva holdt pusten da hun tvang seg til å stanse og snu seg. Med fakkelen hevet stirret hun inn i den mørke tunnelen, men lyskjeglen fanget bare opp de fuktige, gråsvarte steinveggene."

Mina og Patrick er lykkelige i nord, men en dag støter Mina på Henrik, en mann som står bak flere jenters forsvinning. Han blir ikke blid da hun røper at hun vet hva han har gjort ... "Henrik forsøkte å reise seg, men i det samme ga bakken etter under ham. Han skrek da alt med ett forsvant, og klamret seg fast til den ørlille plassen som var igjen av avsatsen, med bena dinglende i løse luften. – Hjælp mæ! stønnet han og klorte i den harde, steinete jorden."

De fremmede til hest overmanner Aksel og Ylva. Hva er det egentlig de vil? Da Salemone blir anklaget for å ha kastet trolldom på herr Rugstad og doktoren, prøver hun å rømme, men lensmannen tar henne fort igjen. "Lyden av skuddet runget fortsatt i ørene hennes og gjorde henne svimmel. Med sløret blikk gransket hun Aksels bare overkropp, men fikk ikke øye på noe blod. Den fremmede hadde heldigvis bommet. – Ylva! Å, Ylva … Hvorfor stirret han slik på henne og hørtes så fortvilet ut?"

I Kvinnenes dal lages det i stand til en stor fest for å feire de to nye mennenes ankomst. På Bjergvin har et nytt vitne meldt seg. Kommer han til å støtte Silje eller Nikolas? "Ylva oppdaget at dansen hadde stanset opp, og at alle kvinnene stirret på en liten gruppe som kom mot dem fra den andre kanten av plassen. Det illevarslende og underlige synet fikk det til å prikke kaldt i nakken hennes."

Tåken ligger tykk over myrlandet, men Ylva, Aksel og Elias vil likevel komme seg av gårde. Silje sliter med å forstå det hun har fått vite om Nikolas. Hvordan skal hun klare å sitte i samme vogn som han hele veien hjem fra København? "Hun ante ikke hvor lenge hun hadde gått. Det begynte å bli vanskelig å puste, som om tåken fylte lungene hennes. Hjertet hamret av anstrengelse og stigende uro, og kroppen begynte å verke. Ylva stanset på nytt. – Aksel? Elias?"

Da Ylva og Aksel er blir truet på livet, styrter Gråtass frem for å komme dem til unnsetning. Men så trekker inntrengeren frem en pistol ... Da Silje skader seg, kommer Lauritz henne til unnsetning. Det faller ikke i god jord hos Nikolas … "Et høyt klynk hørtes, etterfulgt av forpint pistring da Gråtass falt og forsvant utfor kanten. Så stillhet. – Neeeei! Ylva hørte sitt eget skrik blande seg med Aksels høye, fortvilte utbrudd. Trondvold hadde skutt ulven."

Da Ylva møter kvinnen fra Aksels fortid, blir hun klar over sider ved seg selv som hun ikke visste fantes. Selv om hun hadde forsøkt å fortrenge det, dukket på nytt bildet av Aksel og Katarina sammen opp for hennes indre øye. "Hun kunne nærmest se hvordan hendene hans kjærtegnet den andre kvinnens kropp på samme måte som han kjærtegnet hennes, og at leppene hans la seg over Katarinas. Tanken fikk sjalusien til å brenne i henne."

Ylva gruer seg til å fortelle foreldrene sannheten om Emthe. Kommer de til å se annerledes på Aksel heretter? Siljes følelser for Samuel blir stadig sterkere. Hvor lenge vil hun klare å holde seg unna ham? "Faren ble stående foran henne med et blikk som var like mørkt som en uværshimmel. - En lausunge, altså! mumlet han mellom sammenbitte tenner. - Har du virkelig tatt med deg Aksel Tveters lausunge hit?"

Ylva og Silje får sjokk da de forstår hvem som har holdt øye med gården. Aksel får uventet besøk som får ham til å glemme alt annet. "– Hv-hvem er det der? gispet Ylva. – Og hva gjør han med Samuel? – D-det kan ikke være … stotret Silje. – Det er umulig! – Hva mener du? Vet du hvem det er? – Ja, hvisket Silje, og hele kroppen hennes skalv. "

Da Aksel møter opp på bygdetinget i Sølvdal, innser han at han kan ha gjort en skjebnesvanger feil. En katastrofe rammer plutselig familien Alm hardt og brutalt … "Ylva slo hånden for munnen og kvalte et hikst. Nei! Det kunne ikke være sant! Retten trodde ham ikke! Fortvilet stirret hun mot Aksel, som snudde seg og så etter henne. Da hun møtte blikket hans, leste hun et farvel i de mørke øynene."

Ylvas drømmer blir stadig mer skremmende. Hva er i ferd med å skje med henne? Silje tar en avgjørelse som vil få ugjenkallelige følger. "– Jeg har hatt flere livaktige drømmer i det siste. Jeg har blant annet sett Selma … Aksel så avventende på henne. Hun hadde riktignok ikke fortalt ham om alle drømmene hun hadde hatt, men hun visste at han hadde merket det på henne. – Jeg føler at det er noe hun prøver å fortelle meg, fortsatte hun nølende."

Familien Alm får to rystende nyheter. Fremtiden har aldri sett mørkere ut. "– Sagbruket? spurte hun i en hvisken. – Var det bud derifra du fikk? Faren nikket. – Har det hendt enda en ulykke? spurte hun og reiste seg. Kvalmen steg opp i halsen og ga henne en sur smak i munnen. Dette var alvorlig. Dette var noe langt verre enn brannen, ellers hadde ikke faren sett så fortvilet ut."

Ylva får sjokk da noe hun forlengst burde ha forstått, går opp for hennne. Lise og Johannes må få hjelp av legen Tobias da noe virkelig underlig skjer i bygda. "Hvordan var det mulig at hun ikke hadde skjønt det tidligere? Alt annet syntes som ved et trylleslag ubetydelig stilt opp mot dette. Men når og hvordan skulle hun fortelle det til Aksel?"

Ylva fornemmer at noe alvorlig har hendt med Aksel. Fortvilet tyr hun til Vinde-skatten for hjelp, men er det for sent? "Smertene skjøt som lyn fra armen da kniven fant veien ned i skuddsåret. På nytt svartnet det for ham. Og igjen var han hos Ylva. Han kjente varmen fra hendene hennes. Kjente duften fra håret, de myke leppene som streifet huden hans mens hun hvisket til ham: Se på meg. Kom tilbake. Kom tilbake til meg. – Ja, jeg kommer, hvisket Aksel."

Ylva bestemmer seg for å forsøke å hjelpe foreldrene en siste gang, men en advarsel får henne til å forstå at det kan koste henne dyrt. "– Min kjære datter, ta deg i akt! Ylva åpnet munnen for å svare, men fikk ikke frem en lyd. Aldri før hadde hun sett Salemone så strålende klart for seg i noe annet syn. – Det du gjør, kan få ugjenkallelige følger, fortsatte Salemone. Stemmen var mer insisterende nå. – Jeg vet det, for jeg har selv påkalt de gamle gudene."