Med yrker som utføres på datamaskin, er ikke solrike sommerdager det mest praktiske, siden skjermer tydeligvis får helt spader av sol. Dermed har man valget mellom å sitte inne og stirre lengselsfullt ut (lite produktivt), eller sitte ute og tenke på at man burde jobbet. (Også lite produktivt.) Jeg kan ikke begripe at de fortsatt ikke har funnet opp skjermer som tåler sol? Jeg mener, de har jo i stedet brukt tid til å finne opp dette! Hva er vitsen med å være frilans hvis man ikke kan gni det inn i trynet til alle kontorottene ved å være jævlig brun? Så forsøker jeg i stedet innimellom å redigere ting på papir. For å i det minste late som om jeg har lagt meg godt til i hagen i den ene av de
I år kom jaggu siste bok i serien ut. Nummer 25. Tjuefem, hører dere? Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte på den første boka i 2009. Ikke da jeg begynte på den siste i 2016 heller. Det er sinnssykt deilig å ikke ha deadliner som puster meg i nakken. Selv om jeg ikke lenger har noe å leve av. Neida. Jeg tegner jo faktisk. For ukeblader og den slags, som betaler for det til og med. Problemet er at jeg må tegne så mange tegninger at jeg ikke rekker å skrive på en ny serie, også har jeg det gående. Heldigvis bestemte alle pensjonistene her i landet seg for at vi skal ut av EU, så da ble pengene her plutselig ikke verdt noen ting. Og jeg får penger fra Norge! Så for en halv dag var jeg kjempe
