top of page

Et år på randen

Og der var vi visst allerede godt i gang med 2019. Så for å si det sånn, 2018 var et år som ikke akkurat gikk smertefritt og begivenhetsløst av sted det heller, men det får man skylde seg selv for.

Så vidt jeg husker, kom i hvert fall den nye romanserien min i butikkhyllene.

I den anledning satte vi nesene og nebbene mot Norge i august (eller var det september?), for da var det lanseringsfester og greier.

Fest

Fordi vi må reise med Gringo, må vi fly fra Roma i stedet for Napoli som er mye nærmere. Det er nemlig bare SAS som tar med papegøyer. Enda en god grunn til at papegøyer er verdens beste kjæledyr. Har jeg nevnt hva det f.eks. kostet å fly ham fra England? Minst 1200 pund. Fra USA? Over 3000 dollar. Med andre ord noe slikt som 40 000 kr.

Heldigvis kostet det stort sett bare svette, tårer og skyhøye kortisolnivåer å fly fra Roma med fjærkreet – en reise som vi måtte begynne dagen før. For det første fordi barnet ikke liker å stå opp så tidlig som må til for å rekke toget. (Vi er velsignet med et lite menneske som helst ligger og drar seg til klokka 10 på morgenen.)

Og for det andre fordi forsinkede tog her i Italia, omtrent er så sikkert som at bjørnen bæsjer i skogen.

Dessuten skulle vi ha med liiiiitt bagasje, som inkluderer Kjetils Mac (og ikke en laptop, altså, men en fullstørrelse på ti tonn), en1 1/2-åring med seg og sitt, og Gringo. Det finnes kanskje et sted vi kunne satt ham igjen her. I en dyrebutikk eller noe, men italiensken hans er ikke så bra enda, så jeg var redd han ville føle seg litt ensom og isolert.

På vei til den ventende taxien som skulle ta oss til togstasjonen i Agropoli, spjæret Kjetils shorts seg, så juleboksershortsen var på utstilling hele turen til hotellet i Roma. Det ble det minste av problemene underveis skulle det vise seg. For selv om SAS sier de kan fly papegøyer, så tror jeg ikke de mener det. De har i hvert ikke utarbeidet et system som gjør at man faktisk kan klare det med vettet i behold, og nå har vi testet påstanden deres en del ganger frem og tilbake fra Italia.

Men vi kom oss i havn. Alle fire. Og så bar det rett på TV2s God Morgen Norge klokka før-fanden-får-sko-på, hvor jeg satt herjet og preget etter to dagers marerittreising og la ut om livet som kriminell. Med tanke på temaet var det dermed ikke så viktig at jeg gjorde "god figur". Her er i hvert fall innslaget.

Så ble det boklansering, bokbad og signering på Nes Bibliotek på Årnes. Veldig hyggelig, med opptil flere fremmøtte – som bl.a. gjerne ville at jeg skulle signere Fotballfruer av Hege Normann.

Her bades jeg av redaktør Grete.

"Kom, kom! Jeg signerer hva som helst!"

Dagen etter var det lansering på Fru Kvist i Oslo.

Gøy!

Lanseringer innebærer marsipankaker, som er noe av motivasjonen når jeg skriver på noe nytt. Denne er fra lanseringen på Nes bibliotek. Den andre rakk jeg ikke å ta bilde av før jeg hadde spist den opp.

Noen dager senere ble det signering på Narvesen Continental i Oslo, sammen med to gode venner og kolleger, Aud Midtsund og Salmund Kyvik.

Etterpå var det lunsj på Teaterkafeen med forlagsfolk + to lesere og bokblogger Nina Sandberg. Stas!

Dagen gikk i det hele tatt over all forventning. Bare to spurte om jeg kunne signere biografien om Margit Sandemo, og en kom bort kun for å fortelle hvilken fantastisk forfatter Maja Lunde er. Og det er hun jo.

Her sitter vi og blomstrer.

Jeg holdt også foredrag om:

Som kan sees her.

Én leser uttrykte i det minste sunn skepsis i Romerikes Blad, noe som stadig overrasker meg. Ja, at det ikke er flere som gjør det, altså.

Men ellers da, så besto året som vanlig av å skrive noen bøker, tegne 10000 illustrasjoner, og ja, som tidligere nevnt, flytte fra Ungarn til Italia (etter å ha kjøpt bil i Ungarn som vi kjørte til Sør-Italia med Gringo og Elisa som hylte om kapp gjennom ørten land).

Jeg vant også Agropolis blomsterkonkurranse, "Borgo in fiore", i kategorien balkong.

Balkongen
Meg foran balkongen

Her står jeg og er stolt, og som man også kan se rakk jeg å få premien sekundet før alle blomstene daua i sommervarmen.

I 2018 takket jeg dessuten vantro ja til å holde et Webinar for Forfatterskolen om hvordan man skal skrive sexscener, ja "gode sexscener", til og med. Jeg fikk bare tilsendt ett dickpick i etterkant, så slett ikke verst!

Jeg ble også intervjuet på italiensk TV. For de sa vi skulle få gratis pizza. (Elisa var ikke enig i at det var en god idé, så Kjetil måtte raskt pigge av gårde med avkommet vårt.)

Og apropos så har jeg i året som gikk spist utallige iskremer og pizzaer, men heldigvis også gått uhorvelige mengder trapper.

Se så synd det er på meg.

Og har ellers som vanlig levd konstant på randen av sammenbrudd, som enhver frilanser/småbarnsforeldre gjør. Men det er et eventyr jeg ikke ville vært et øyeblikk av foruten. Eller jo. Noen, så. For eksempel alt det innebærer å forsøke få bostedsbevis, trygderettigheter, forsikringer og bla, bla, bla i Sør-Italia. Jeg er ganske sikker på at jeg og Kjetil er de første som faktisk har forsøkt å melde flytting ut av Norge, for både norske og italienske myndigheter stiller seg svært motvillige og skeptiske til hele prosessen. En prosess som skulle vise seg å bare bli enda verre da vi forsøkte å fornye passet til Elisa her for ikke så lenge siden. På politistasjonen i Norge kunne de nemlig opplyse oss om at vi ikke står oppført med foreldreretten til ungen, så de klippet passet i to og nektet oss et nytt.

Men den historien tilhører altså 2019, som dermed allerede tegner til å bli et avslappende år.

Featured Posts
Recent Posts
Archive
Search By Tags
Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square
bottom of page