Scener fra en serieforfatters ufattelig spennende hverdag

Jeg står opp klokken 5:00 og tar en joggetur på stranden, før jeg trener en time Pilates i soloppgangen. Deretter spiser jeg biodynamisk speltgrøt med økologisk frukt og selvhøstede nøtter. Klokken 7.00 serverer jeg min mann frokost på sengen, før jeg setter meg ved mitt skrivebord, som ser omtrent slik ut:

og skriver syv kapitler uten andre avbrekk enn yoga-øvelser og et glass grønnsaksjuice. Klokken 14.30 er arbeidsdagen over og jeg dedikerer resten av dagen til husarbeid – og til min mann, som jeg både er mentalt til stede for og lager en treretters middag til, etter å ha gått en lang tur med hunden i skog og mark.

Neeeei ..... En typisk dag ser heller slik ut:

Jeg står opp kl. 8.00 (sånn gjennomsnittlig - med snittet nærmere 9/9.30)

sleper meg halvt i koma over hybelkaninene

og henter en kopp kaffe.

Før jeg setter meg til rette med Laptopen.

Det er her jeg skriver mest for tiden. I senga. (Og det er visst cirka slik jeg ser ut i fjeset når jeg skriver. Litt ... paff.) Senga befinner seg i en billig leilighet på en eller annen øy, så jeg kan ikke svare på hva den svarte greia på veggen er, for den er ikke min.) Opp i senga drar jeg alt som ellers ligger på skrivebordet. (Mannen min har flyktet til gudene vet hvor innen den tid. Jeg kan høre at han roper fra et eller annet sted, men er for opptatt til å svare. Den eneste frokosten han får er middagsrester fra i forgårs – som han laget.) Dyret dere ser henslengt blant kontorsakene er Grappa AKA "Writer's block".

Til tross for at jeg ikke er en morgenfugl, bobler jeg faktisk over av skrivelyst og inspirasjon på denne tiden, overbevist om at dette er dagen jeg kommer til å skrive 10 000 ord. Minst! (Det har fortsatt aldri hendt.)

Jeg tar en ordtellingssjekk (for å se om et spøkelse tilfeldigvis har skrevet ferdig boken for meg i løpet av natten – ja, for gubben kan det ikke være, for han snakker ikke norsk, og har dessuten dysleksi) ....

Leser gjennom det aller siste jeg skrev kvelden før.

Og henger meg opp i en setning:

Forsøker å skrive den om:

Igjen og igjen ...

Inntil til jeg gir opp.

Jeg bestemmer meg for å la det ligge inntil boken er ferdigskrevet – jeg korrekturleser uansett hele manus før jeg sender det over til redaktør. Og gjør noe annet nyttig i stedet:

Klokken 11:00: Aaarrg!! Bok ... bok ... skrive boooook! Så jeg henter mer kaffe.

(Dette er ikke meg. Jeg brukes som regel ikke slips når jeg skriver.) Og så, omsider:

Deretter forløper timene omtrent slik:

(Meg som tenker.)

(Illustrasjonsfoto av meg i kjøleskapet.)

Klokken 17:00: Et par tusen ord nedskrevet.

Dette er så langt en bra dag. Nei, en STRÅLENDE dag. Alle dager jeg har klart å skrive mer enn 0 ord, er nemlig det. Men jeg skal ikke gi meg med det, oh nei!

Hmmmm.

Her må det googles litt.

Ikke mye å finne ...

Hestemølle på Akershus festning ... Hm!

Puddermølle? Hehe. Tenk så bra at pudring gikk av moten!

..................

Ok, skal vi se, hvor var jeg .... "I 1740’erne opdagede den svenske adelsdame Eva Ekeblad De la Gardie (1724 – 1786), at man kunne udvikle både pudder, brændevin og stivelse af kartofler. Kartoflen var introduceret i Sverige i 1658, men havde endnu ikke vundet nogen særlig udbredelse, ligesom den heller ikke var meget brugt herhjemme." Kartoffel-pudder! Haha! Synd jeg skriver fra begynnelsen av 1700-tallet ... Ingen poteter i bruk på den tiden … Men … "1658 introdusert i Sverige" … Så de fantes … Har jeg ikke lest at man på 1700-tallet trodde disse kartoflene bragte med seg pest og faenskap, men at det egentlig var rottene på skipene de ble fraktet med som var årsaken …? Her i leiligheten har vi en rotte i taket. Den kikker frem fra et hull hver kveld for å se om vi har sovnet. Sa jeg at det var et billig sted? Bare vi har Internett kan det være så mange rotter det vil. Hmmmm. Potet er da egentlig et morsomt ord?